torsdag 24. juni 2010

EIN PLAN:

Kvifor ein matblogg? Det fins jo tusen andre, og den eine er betre enn den andre. Men eg har litt lyst, so då skal eg prøva. Her er utgongspunktet:

- Eg elskar å lese kokebøker, og prøver ganske ofte oppskriftene derifrå, men eg følger dei sjeldan. Dette er ikkje fordi eg er så fabelaktig flink og kreativ ei kokke, men snarare fordi eg er lat. Eg tek den lettaste utvegen, til tider kan du seie at eg rett og slett juksar. Andre gongar kan det hende at eg manglar ein ingrediens eller kjøkken-dings til å gjere akkurat det eg skal, so då må eg gjere noko anna
- Eg elskar å lesa matbloggar, og her gjeld det same som over.
- Hvis eg har bestemt meg for å laga noko heilt spesielt men ikkje finn det i kokebøkene er google min venn.
- Nokre gongar gjer eg som dei fleste andre: berre rører saman noko som står i skapa. Det blir oftare "heilt greit" enn "fantastisk", men det kan jo hende det slumpar til ein gong.

Og frå dette utgongspunktet får eg desse ideane til formål for bloggen:

- Spre det gode ord og anbefala digge bloggar og deilige oppskrifter
- Visa meg når eg har gjort noko bra.

Noko seier meg at det blir meir av det fyrste enn det siste, men det får me sjå etter kvart.

Og til slutt, eit bilete av ost, vin og skinka som kjærasten og eg skal ha til kvelds, og eit motto eg har arva frå pappa. Mottoet gjeld like godt for blogggen som for livet generelt.



Gaor da, so gaor da. Og gaor da kje, so gaor da og.

Shakshuka, I love you

Det er politikken og krigen, ikkje landet og kulturen me skal boykotta, om noko skal boykottast. So eg lagde SHAKSHUKA sjølv om det er frå Israel. Men nok om det, og meir om shakshuka.



For ein middag! For ein matrett! Det er noko so enkelt som ein god tomatsaus med lauk og kvitlauk og sånt. Når sausen er ferdig knekk ein so mange egg som ynskjeleg (1-2 per person) rett i sausen og lar dei posjera der. Servert med feta og hakka bladpersille er det rett i himmelrik!
På det neste biletet har eg skubba sausen til side og avdekkar den halvstivna eggeplomma.



Eg brukte i hovudsak oppskrifta frå Smitten Kitchen, men eg hadde raud paprika og ikkje grøn (og eg trur det blei finare og raudare. Eg likar ikkjo so godt kokt paprika heller, so det var best å ikkje kunne skilja den frå resten). Og so gløymde eg meg og hakka kvitlauken, men det tyder vel ikkje so mykje.

Eit enkelt søk på foodgawker gjer eit par resultat til, men skilnadane er ikkje so avgjerande. Og dessutan vart denne varianten eg laga (og som eg laga på ny ei veke seinare) så fabelaktig deilig at eg ikkje vil prøva anna uansett.

Grøda
Det aner meg at krydderet til venstre på dette biletet, pimenton picante har ein seriøs finger med i spelet for å gjere meg so hinsides lukkeleg av å eta dette enkle, men deilige måltid. No er boksen snart slutt, og det gruer eg meg til.

tirsdag 8. juni 2010

Two fat ladies



Det er berre FOR bra.

Eg har mange lenker til matbloggar eg elskar og rettar eg skal laga, eit kjøleskapshylle full av kokte kikerter på glas*, abonnement på familien som gjer meg gira og glad over retro-mat, eit tjuetals kokebøker**, masse bilete av mat eg har laga og ein matblogg eg ikkje heilt veit kva eg skal gjera med.

So eg lagar kotelettar med kikerter & Nigella-inspirert sennep og fløtesaus til middag, og kosar meg i hel med videoar på internettet. Eg kan nesten ikkje hugsa å ha sett Fat ladies på tv før, men eg skal sjå dei masse på dataen framover!
Baby, get prepared for the kedgeree!


*Men resten av kjøleskapet er tomt. Eg venter på skattepengar.
** som eg les på senga, men det er ofte dumt for då blir eg jo berre svolten og må stå opp for å eta noko att.